Tilsendt av: Vida Linn Karlsson, Lambertseter Vgs.

Kebabnorsk har blitt betegnelsen for det nye, ungdommelige språket som er utbredt på østkanten av Oslo og Kebab har blitt et symbol for dette språket. Dette skyldes at denne moderne retten kom til Norge via innvandrere.

Det er tross alt innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som har brakt inn disse ordene og uttrykkene inn i det norske språk på 1990- tallet. Vi kan særlig se ord fra det arabiske, persiske, spanske, somaliske språket og også mange uttrykk fra urdu.

”Wolla, den kæba var schpaa! Wårria, hun sjofa meg tæsje brusen”. Hvis vi skal oversette denne setningen til ordinær norsk, ville fløyta lydd en annen tone. ”Jeg sverger, den jenta var pen! Du, hun så meg stjele brusen”, vil bli en direkte oversettelse til det norske språket som ikke er påvirka av kebabnorsk.

Ordet wolla betyr ikke bare jeg sverger som stammer fra urdu, men har i det senere årene også blitt en betegnelse for de ikke-vestlige innvandrere som snakker kebabnorsk.

Det er varierende hvor godt kebabnorsk er mottatt av befolkningen i Norge. De fleste ungdommer godtar dette nye språket og mange snakker slik selv uavhengig av hudfarge og nasjonalitet. Den eldre generasjonen er generelt sett mer skeptiske til det nye ungdomsspråket. Dette kan ha mye med at de ikke forstår hva ungdommene sier.

I dag er det også stor uenighet om hvordan disse kebabnorske uttrykkene skal skrives. Ordet kæbe skrives på hele tolv forskjellige måter. Burde vi skrive qhabe eller kæbe? Det er det store spørsmålet om i hvor stor grad vi skal fornorske disse ordene, slik som den evige debatten om fornorsking av engelske ord til norske.

Kebabnorsk er ikke like utbredt i Norge som det engelske språket enda, men etter at nye generasjoner av ikke-vestlige innvandrere vokser opp og språket i større grad utvider seg, vil vi nok se debatteringer om ord og uttrykk fra kebabnorsken også.